Begrepet «jentehjerne»

Uansett hvor lite jeg liker å innrømme det, så er jeg en jentete jente – jeg også.

En ting er hvor «typisk jente» man er i form av å være opptatt av klær, sminke og andre relativt jentete ting. Men en annen ting er hvor jentete man er i måten å tenke på. Jeg tenker da spesielt på det å ta avgjørelser og hvor mye hjerneaktivitet som oppstår i den forbindelse.

Det er nettopp med tanke på dette at jeg til tider føler meg veldig jentete og hvor min kjæreste i enkelte tilfeller påpeker nettopp dette. Jeg får rett og slett jentehjerne.

Du vil kanskje si at «ja, selvfølgelig, gutter har guttehjerne og jenter har jentehjerner»? Men det ligger noe mer i begrepet jentehjerne. Noe flaut og egentlig ganske irriterende.

Begrepet jentehjerne kan mer eller mindre beskrives som et fenomen – for det er ikke alltid at vi jenter har jentehjerner. Hvor merkelig det enn høres ut. Som regel oppstår fenomenet i situasjoner hvor man behøver å ta en avgjørelse.

Akutt og helt uten videre blir man Vingle-Petter.

Man ombestemmer seg ikke bare en gang, men opptil flere ganger over kort tid. Det som også er spesielt er at det hovedsakelig dreier seg om de aller mest trivielle tingene. Uvesentlige ting, bagateller, de tingene som ingen andre legger merke til og det som ellers kan karakteriseres som hipp som happ.

Listen av gode eksempler er lang. Det kan skje når som helst, hvor som helst og relativt hyppig. En fellesnevner er at det ofte passer ganske dårlig.

Et typisk eksempel er i forbindelse med avreise hjemmefra. Etter å ha vinglet frem og tilbake syv ganger om hvilke klær man skal ha på seg kommer man seg endelig ut døra. Det er i dette øyeblikket at det skjer.

Man ombestemmer seg – igjen.

Det var jo litt kaldere ute enn det man først trodde, så da er det bare å hive veske eller bagasje i armene på kjæresten og løpe inn igjen for å skifte genser eller jakke. Hvis gutter kunne himle med øyene så ville de gjort det nå.

Det er i slike øyeblikk at kjæresten min påpeker jentehjerne-fenomenet. Det er jo en helt merkelig oppførsel om jeg får si det selv. Hvorfor går det ikke an å bare bestemme seg med en gang? Hvorfor skal sånne små bagateller ta opp så mye tid? Det er jo helt tullete!

Et annet hyppig eksempel er når man må velge om man skal være med på noe eller ikke. For eksempel en sammenkomst. Man føler at man burde være med, men man har kanskje ikke så lyst eller det passer dårlig. For og imot. Pluss og minus. Men jøss så vanskelig det skal være å velge.

Heldigvis har jeg fått høre at man skal gjøre som man har lyst til selv. Problemet er når ikke engang ens egen lyst kan være en avgjørende faktor. Man kan bare ikke, for alt i hele verden, klare å bestemme seg.

Selv går jeg noen ganger skrittet og ber andre om råd. Hva bør jeg velge liksom? WTF!

Går det ikke an å være litte grann voksen og besluttsom, og bare ta den avgjørelsen med en gang? Men nei, det kan vise seg å være helt umulig. Og det er nettopp dette jentehjerne-fenomenet går ut på.

Man kan jo spørre seg hvorfor det er sånn. Først og fremst tenker jeg at det bare er litt sånn mange av oss jenter er. Vi kommer ikke unna det. Men som alltid finnes det nok en god forklaring på dette fenomenet også.

Jeg tror at vi jenter ikke helt klarer å legge fra oss usikkerheten på oss selv og omverdenen rundt oss, og at vi derfor ikke klarer å velge. Vi tenker ofte det verste. «Fader, klærne mine er helt upassende for dette». «Å nei, nå tror de sikkert at jeg er helt tullebukk.» «Å nei… Å nei…».

Jeg foreslår at man bør gi blaffen i hva andre syns, og heller gjøre det man har mest lyst til selv. Men så…

Oh, oooh… Jentehjerne-breakdown.

Hele problemet er jo nettopp det: når man ikke engang vet hva man har lyst til selv! Og det er det som gjør det hele ganske morsomt, men også noen ganger irriterende. Sånn i hverdagen hvertfall. Det er trivielle saker, men som blir ganske irriterende for kjæresten din som står å venter. Eller for deg selv når du ikke rakk bussen (fordi du bare måtte fikse et eller annet).

Det hele krever altså en viss tålmodighet fra de rundt en. For mitt vedkommende varierer situasjonene. Noen ganger er det som sagt bare morsomt fordi det er så absurd tullete og unødvendig. Andre ganger, når det har innvirkning på andre og ellers viktigere gjøremål, kan jentehjernen virkelig føkke deg opp. Da kan det være gull verdt å være bevisst om det hele.

Hvis man kan klare å oppfatte signalene om at «nå begynner dette å ta litt av», for deretter å ta en beslutning, så er mye gjort. Det blir litt sånn som Nike sier: Just do it. Bare gjør det. Bestem deg liksom (for fucks sake!).

Tror noe av svaret kan ligge i «overtenkning». Dette er jo en evne som de fleste gutter ikke er forunt, og som for øvrig også kan ha både positive og negative konsekvenser. Poenget er at for å unngå jentehjerne kan man prøve å senke hjerneaktiviteten i forhold til uvesentlige ting. Det vil si: tenke mindre og heller beslutte mer med en gang.

Om noen har en god forklaring eller løsning på jentehjerne-fenomenet tas den imot med takk! Inntil videre få man vel bare prøve å la være å tenke så mye – bare gjøre – og ikke virre for mye frem og tilbake i hverdagen.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s