Stress er ikke bare dårlig, det er også fordeler ved det

Hva er egentlig stress? De fleste har en formening om det og det har blitt et veldig bredt begrep som brukes i mange sammenhenger. Ofte har mange negative assosiasjoner til det fordi vi som regel hører om de negative opplevelsene folk har med stress. Men faktisk er det flere sider ved stress som vi hittil ikke harrt særlig mye om. Den nyeste vitenskapen om stress viser oss de positive sidene – nemlig at stress faktisk kan hjelpe oss.

Vi beskriver stress som alt fra hektiske dager på jobb og i hjemmet til større livskriser og traumer. Med tanke på vår utviklingstrang kan det for noen være status å være stresset, for da betyr det at de har mye å gjøre. Mange vet at stress er ok i en kortere periode, men at det over lang tid ikke er så bra for oss. Det som dog er problematisk er at vi stadig blir fortalt at stress er farlig for oss. Medier og bedrifter opplyser om dette i form av skremmeretorikk, som regel for å få solgt produktene sine. Dessverre gjør det det vanskeligere for oss å leve det som er et sunt liv for hver enkelt. I denne artikkelen ønsker jeg å belyse stress – hovedsakelig i from av hvordan vi kan dra nytte av stress.

Vi har ny viten om stress som vi må akseptere, lære mer om og omsette i praksis

Noen ganger er det sånn at forskningen har kommet veldig langt, men at folk på gaten ikke drar fordeler av det. Grunnen er ofte at med ny viten, blir gamle ideer utdatert og det er vanskelig for mange utdanningsinstitusjoner og fagfolk å akseptere og omsette det i praksis. Et godt eksempel er smertevitenskapen som først nå, etter mange år heldigvis begynner å bli mer utbredt. Les mer om det her og her.

På samme måte er det med stressvitenskap. De nye tankene strider litt i mot de gamle, og det tar derfor tid før vi klarer å bruke det til noe positivt i samfunnet. Det som er viktig å huske på er at vi noen ganger er nødt til å gi slipp på gamle «sannheter». Vi må stole på det som vitenskapen sier samlet sett i dag, og være villige til å si: Før trodde vi at det hang sammen på denne måten. Nå vet vi mer, og kan med størst sannsynlighet anta at det er på en annen måte.

Denne artikkelen er et resultat av at jeg har lest en utrolig spennende og nyansert bok som presenterer det vi vet om stress samlet sett i dag. Jeg har oppsummert det jeg har lest så godt jeg kunne, så kan du jo eventuelt vurdere om du vil lese boken selv.

Boken heter The Upside of Stress: Why stress is good for you, and how to get good at it. Forfatteren er en amerikansk professor ved navn Kelly McGonigal, Ph. D.. Hun er  helsepsykolog og foreleser ved Stanford University i California. Selv kom jeg først over henne i den berømte TED Talk’en hun gjorde i 2013. Hvis du synes at dette virker interessant vil jeg anbefale deg å se den her. Den har nå over 15 millioner visninger.

Kanskje du ser videoen og tenker at det var da litt provoserende det hun sa? At stress er bra liksom?! Du har jo hørt om hvor farlig det er, kanskje opplevd det selv eller at noen du kjenner har det? Med andre ord bryter det med det du vet fra før – din oppfatning av stress.

Vår oppfatning av stress

I mange år har vi blitt fortalt at stress er farlig – kjempefarlig faktisk. Det vi ofte glemmer er at det som regel kommer fra bedrifter som markedsfører seg i forskjellige medier – bedrifter som selger hjelpemidler som skal gjøre oss sunnere på en eller annen måte. Du kan lese mer om hvordan markedsføring kan villede deg som forbruker her.

Vår oppfatning av stress er med andre ord, og logisk nok, negativ. Problemet er at det er vår oppfatning av stress som påvirker om det er bra eller dårlig for oss. Selve oppfatningen er altså problemet, og det påvirker oss i stor grad.

Et eksempel: I et stort amerikansk studie1  fant man at høye stressnivåer økte risikoen for å dø med 43 %. Men, det er et stort MEN. Denne andelen av respondenter hadde en oppfatning av at stress var skadelig for helsen deres. Den andre delen av respondenter trodde ikke at stress var skadelig for helsen deres – og da var det ikke det heller, de hadde en minimal risiko for å dø.

De kom altså frem til at vår oppfatning av stress, det vil si mindset, er avgjørende for om stress er farlig for oss eller ikke. I lys av dette kan vi faktisk selv påvirke hva stress gjør med oss. I boken kommer det fram tre forskjellige fordeler ved stress, og det er disse du kan lese om videre i denne artikkelen:

  1. Stress gjør oss klare til å takle utfordringer
  2. Stress gjør oss mer omsorgsfulle og motstandsdyktige
  3. Stress og motgang gjør oss sterkere

Mindset – din påvirkningsmulighet

For å kunne bruke denne nye kunnskapen til noe positivt kan du altså gjøre noe med mindsettet ditt. Du kan begynne allerede nå, selv om det først er når det kommer vanskelige perioder at det virkelig kan merkes. Da kan du huske på de tre faktorene, og gå på med mot, utvikle relasjonene dine og stole på evnene dine. Man kan bruke stress til noe positivt, men det kommer an på hvilken innstilling du har til det og situasjonen du står ovenfor.

Det betyr jo at stress faktisk kan være farlig, hvis du tror at det er det. I en slik situasjon har man kanskje ikke tro på seg selv, isolerer seg fra andre og føler at det er meningsløst og mot sin egen vilje. Det blir litt som en selvoppfyllende profeti –  stress påvirker deg negativt fordi du forventer at det gjør det.

Hvis vi vurderer stress om skadelig og noe vi bør unngå er det større sannsynlighet for at vi tviler på oss selv og føler oss alene i en ellers meningsløs situasjon. Men hvis vi klarer å akseptere og bruke stress til noe positivt, kan vi snu det hele på hodet og dermed styrke selvtillit, mot, relasjoner og utholdenhetsevne.

Hvordan påvirke reaksjonen vår på stress

Vi reagerer forskjellig på stress og teoretisk kan vi også dele inn forskjellige reaksjoner i kategorier. De to mest kjente er fight-or-flight, hvor man enten kjemper eller flykter. Men vi har også andre måter å respondere på, og McGonigal skriver blant annet om «challenge-response» og ”tend-and-befriend-response” som begge er positive responser på stress. Den sistnevnte kan være med på å øke mot, omsorg og sosiale evner. Det kan bidra til at du er mer oppmerksom på familie og venner, og ønsker å tilbringe mer tid sammen med dem. Behovet utløses av oxytocin (også kalt kjærlighets-molekylet) – et hormon som har til oppgave å styrke sosiale forbindelser.

Denne ”tend-and-befriend” mekanismen har vi først og fremst for å beskytte barna våre. På den ene siden kjemper vi fryktløst for dem, og på den andre siden gir vi dem omsorg for å redusere frykt og skape håp. Denne omsorgen for andre kalles altruisme, og fungerer muligvis som en måte å redde seg selv på eller en reaksjon på andres lidelse. Reaksjonen på en annens lidelse kan innebære empati og lyst til å hjelpe og det igjen kan øke vårt eget velbefinnende.

Det vil med andre ord gi mer mening å være sammen med andre enn å isolere seg i en vanskelig periode. Her kan vi dra nytte av trivsel og økt motstandsdyktighet. Eksempelvis kan det være å gjøre noe frivillig arbeid hvor du kan hjelpe andre mennesker.

Vi reagerer typisk på stress på en av to måter. Den ene er en » challenge-response» som gir en fokus, motivation og selvtillit. Og den andre er en «threat-response» som skaper usikkerhet og setter i gang både fysiske og psykiske beskyttelsesmekanismer. Det er ganske åpnebart hvilken reaksjon som er den mest hensiktsmessige, og bare ved å vite dette kan du bevisst påvirke hvilken reaksjon du ønsker å få. Spør deg selv: «Reagerer jeg på en fornuftig og konstruktiv måte?»

Hvis man er i en situasjon hvor man er fysisk og psykisk sliten vil det kanskje være vanskelig å gå på med mot og energi. Men det vi kan gjøre er å prøve å stole på oss selv og de ressursene vi har til rådighet. Vi kan også vurdere hvorvidt det vi gjør er meningsfylt og i tråd med verdiene våre.

Meningsfylt liv = meningsfylt stress

La oss si at du har en veldig hektisk dag og er i en situasjon hvor du sannsynligvis ikke rekker alt det du skal. Allikevel velger du å ta deg tid til å kjøre datteren din på håndballtrening. Kanskje det føles litt irriterende der og da. Men når du tenker deg om så er kanskje familien en av dine viktigste verdier. Da har du funnet grunnen til at du gjerne kjører allikevel.

Ved å leve i tråd med dine verdier er det lettere å gjøre de tingene du skal – til tross for at det føles stressende. Hvis du har en jobb som hverken er meningsfull for deg eller som du liker ville jeg tro det var ganske vanskelig å gå på jobb hver dag.

Fordelene ved stress

Som McGonigal skriver, kan stress hjelpe deg på tre måter. Her får du dem beskrevet veldig generelt, men kanskje du kan trekke noen linjer til deg selv elle noen du kjenner.

1. Stress gjør deg klar til å takle utfordringer

De fleste har prøvd på det å skulle snakke foran en forsamling, enten det er foran klassekamerater eller en hel bedrift. Veldig mange vil nikke gjenkjennende til høy puls og klamme hender. Men faktisk er denne høye pulsen med på å gjøre deg årvåken og klar til å gå løs på oppgaven – ihvertfall hvis du velger å se slik på det. Det er ikke sikkert du skal prøve å roe deg ned, men heller bruke spenningen til å bli begeistret for det du skal.

Hvis man kan omfavne nervøsiteten vil den kunne være til din fordel. Det gjør deg fokusert og oppmerksom, forbedrer sansene din og øker motivasjonen og energinivået.

2. Stress gjør deg mer omsorgsfull

I stressfylte perioder kan det være enklere å etablere kontakt med andre og du kan oppleve å være mer omsorgsfull. Som nevnt kan omsorg skape motstandsdyktighet, og det betyr at du kan få det bedre ved å ta vare på og utvikle relasjoner. Om ikke det er i egen omgangskrets, kan du hjelpe mennesker på andre måter.

Stress kan aktivere sosiale instinkter. Det kan øke mot og sosial kognisjon, samt redusere frykt. Typisk betyr det at du føler behov for å være sammen med familie eller venner, og at du retter oppmerksomheten mot dem. Det kan også bety at du har lettere ved å merke andres følelser, og får lyst til å støtte og hjelpe de du bryr deg om.

3. Stress og motgang gjør deg sterkere

Det er et uttrykk som heter ”What doesn’t kill you makes you stronger”. Det kan for noen virke provoserende. Vi kan absolutt ikke generalisere eller påpeke det til en person som er i krise. Men det er altså noe i det. Over tid kan man se at perioder med motgang, også har gitt en noe. Kanskje lærte du noe av det, fikk en ny venn eller gjenopptok kontakt med noen, opplevde mestringsfølelse ved å klare noe du ikke trodde at du kunne, så en ny mening ved noe eller tok en sjanse på noe du ikke turte før.

Poenget er at du kan lære noe og utvikle deg ved å oppleve stress. Du er nødt til å bearbeide og integrere erfaringen, og det påvirker hjernen og nervesystemet. I etterkant er vi ofte følelsesladd og bruker vi ofte tid på å analysere, gå igjennom opplevelsen på nytt og snakke med andre om det i søken etter en forklaring på hva vi har vært igjennom.

Selv om vi føler at vi blir utsatt for noe negativt og tar rollen som offer, er det stadig mye vi kan ta med oss fra stressfylte perioder og å være glad for senere. Det er selvfølgelig stor forskjell på å miste en nær person og det å ha en hektisk tilværelse, men vi kan alltids finne noe som har gjort oss sterkere på en eller annen måte.

Hvordan kan vi bruke dette og vokse på det?

Stress gjør deg klar til å takle utfordringer. Fysiske endringer som høyere puls er med på å gjøre deg årvåken og klar for oppgaven. Bruk denne spenningen til å utføre oppgaven enda bedre. Stress gjør oss mer omsorgsfulle og motstandsdyktige. Benytt sjansen til å knytte (sterkere) kontakt med noen du setter pris på i livet ditt. Ved å vise omsorg for andre vil du sannsynligvis få noe tilbake – noe som er verdifullt i tyngre perioder. Stress og motgang gjør oss sterkere. Uansett hvor ille det vi opplever er vil vi lære noe av det på en eller annen måte.

Vi har som regel alltid små og store prosjekter på gang. Noen frivillige og noen ufrivillige. Men hver gang vi kommer ut i den andre enden har vi sannsynligvis lært noe. Og alle erfaringer, små og store, gjør oss sterkere og bedre rustet for nye utfordringer. Derfor bør vi ta på oss nye utfordringer en gang i mellom, for da kan vi vokse som mennesker og stå sterkere i oss selv.

Kilder:

  1. Keller, Abiola, Kristen Litzelman, Lauren E. Wisk, et al. (2011). ”Does the Perception That Stress Affects Health Matter? The Association with Health and Mortality.” Health Psychology 31, no. 5: 67784.
  2. McGonigal, Kelly. The upside of stress: Why stress is good for you, and how to get good at it. Penguin, 2016.

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s